EASE OUT THE CRAZY
Been there?
Det har jeg. En kollega var bare så bra, og etter en liten jobbfest (work of shame...) holdt vi på en god stund- i mitt tilfelle er en god stund et halvt år. Herreminjuldag, det er en evighet. I starten prøvde jeg virkelig å være en så bra versjon av meg selv som overhodet mulig. Jeg var alltid nysminket, og selv om vi begynte jobbdagen kl 0530, var jeg blid som en sol og øynene skinte hvitt etter en real dose Cleareyes.
Dette kan lett slite ut en stakkars jente. Jeg barberer ikke leggene hver dag, jeg elsker å gå i joggebukser, synes morrasveisen min er sjarmerende på en quirky måte og synes det ofte holder å freshe opp gårsdagens sminke før jeg går på jobb. Så om det finnes noen av dere som tror vi jentene i Walk of Shame alltid er nybarberte og velstelte - wake up and smell ... yesterday.
Man må rett og slett vise sitt riktige selv etterhvert, men man trenger ikke å hoppe ut i skapet med all sin galskap og OCD me en gang. Ease out the crazy, ladies. Jeg for eksempel må snu puta mi 50 ganger pluss før jeg sovner, jeg må trykke på såpa to ganger etter et dobesøk og ta tre papirtørk (beklager alle treehuggers), jeg må ligge sånn og sånn i senga (helst i midten på tvers...) and the list goes on- dette er ting vi alle gjør (?). Også, jeg elsker lukten av vaskemiddel og tøykmykner, slik at en kjapp tur på butikken blir gjerne litt lang om jeg tar turen innom kompisene OMO, Comfort & Blenda.
Jeg og Herr Kollega hadde hatt oss en fin torsdagsrunde, og jeg skulle en kjapp tur på do mens jeg tenkte på hvor lyst jeg hadde på en runde til. Jeg går på do, gjør min business (TMI?) og legger merke til to poser på toppen av vaskemaskina. MmmmOMO. Hva gjør så en velbalansert jente som meg? Jeg stikker selvfølgelig nesa mi i posen og koser meg med den deilige vaskemiddellukten. Jeg hadde nok stått slik en stund for plutselig kommer Herr Kollega inn:*slippe posen fort som faen*
"Øøh, jeg .. altså.. OMO?"
"Ja, jeg ser det.. må du vaske noe?"
"Nææhh.. jeg .. bare lukta litt"
"På OMOen?"
"På OMOen ja"
"Det var det jeg alltid har visst, du er ikke helt normal"
"Nei.. men tenkte jeg skulle lure deg så lenge som mulig..hø hø høhø"
"Haha.. jaja, jeg liker den unormale deg også jeg... klar for en runde til? ...eller skal du lukte mer?
Det er meg eller OMOen, kvinne! HAHA"
"Kjeften"
Sånn kan det altså gå. Jeg skulle helt klart ha sluppet min vaskemiddelfetisj ut i lyset under en samtale om slike ting, men jeg ble istedet tatt på fersken med nesa i en pose OMO. Lucky for me hadde mannen allerede funnet ut at jeg ikke er helt normal, så jeg fikk både smil, latter og en runde til. Og hallo, heller nesa i en pose OMO enn en pose kokain spørru meg.
Man bør slippe ut sine små, rare ting - men kanskje litt etter litt. Vi er jo alle gale på en eller annen måte, og vi klarer ikke å skjule det for alltid heller. Eller?
Er det noe ved deg du har skjult for noen?
Er det noe du skjuler for din kjære nå?
-Eden
Jeg sniker meg ned i boxeren hans, og slik ligger vi og tafser på hverandre under dyna. Minst mulig bevegelse, minst mulig tung pust. Når det av og til blir litt for godt må jeg flytte litt på meg. Jeg gjør mine beste "jeg bare ligger og sover og snur litt på meg" bevegelser. Sover han fortsatt? Tanken på de to og meg sammen får meg nesten til å komme.
Så jeg fortsatte ferden nedover. Kysset, slikket og småbet. Rundt brystvortene, nedover, nedover, rundt navlen, nedover, jeg begynte å åpne buksa saakte. Jeg trakk den av deg. Hele tiden mens jeg så deg i øynene.
Joseph var den første gutten jeg "datet" i USA. Vi gikk på samme skole og jeg fikk oppmerksomhet fra ham fra dag 1. Han var ikke akkurat min type - noen centimeter lavere enn meg og ganske spinkel.





